Den barnlige glede, den barnlige skuffelse

Den nesten barnlige glede over å være en god far, kanskje den beste, sto skrevet i ansiktet på ghaneseren som hadde brukt sparepengene fra gud vet hvor mange måneder på å kjøpe en radiostyrt lekebil til sin eldste sønn, og som nå selv sto der med spakene, leende av fryd, sønnen eksploderende av iver - "få prøve! få prøve!" - ...
Støyen var kort sagt uutholdelig for den middelaldrende damen i tredje og helst ville bodd langt borte fra niggerbyen Grønland med alle drittungene. Nå sto hun og peivet med armene, slitne rynker i panen og ropte til ingen nytte: "Kan du holde opp!? Jeg prøver å sove middag".
Ghaneseren skuffet, sint og lei seg. Middagshvil! Som en drøm som brast. Ropte og bannet og sa ugjentakelige ting til den latende rasismens opprettholdelse og fremme.
Det var nesten litt hjerteskjærende å se på.

...for Bibliotekar i Sivil excl., dette var et lite postkort fra rotløshetens hjerte.