På pilgrimsferd
Vi blogger i dag fra stand 209 på IFLA-konferansen i Oslo spektrum. Sommervær og fint i Oslo, og ganske sikkert en once-in-a-lifetime-opplevelse å få være med på IFLA, iallfall så lenge vi er offentlig ansatte bibliotekarer i Finnmark. Foreløpig må jeg innrømme at jeg ikke har vært på noen foredrag, jeg prøvde meg på ett men det var rett og slett overveldende å komme rett fra ferie til powerpointverden. Her på utstillinga er det bra å være, møter mange kjente fjes og får plukke til meg kulepenner i alle farger. Om å gjøre å finne ut hvor det til enhver tid serveres vin, da blir disse dagene en sammenhengende fest!
4 kommentarer:
Ja, Mari, det tar litt tid å komme seg inn i ifla-modus etter ferie, men nå er vi der! Og nå er det *sukk* snart over. Standen vår, tør jeg si, er en av de mest besøkte og vi er eneste bibliotek som stiller her, så det er kanskje ikke så rart. Det må være befriende å finne noe man kan relatere til blant alle ix-firmaene som skal selge ting man ikke vet hva er og ikke tør spørre heller; menn i dresser som ser rike og viktige ut (sikkert ikke riktig). Eller kanskje det bare er urtedrinken som lokker...? Uansett - her er det bra. Soul neste år?
Og denne bloggen er definitivt ein av dei best representerte!! Med 3 av 6 til stades er det eigentleg underleg kor lite vi har fått skrivi ned. Eg tenkjer at vi grunngjev det med alle dei viktige føredraga vi har vori på!
Som offisiell dagsvinner av kunnskapskonkurransen om Finnmark pluss litt til (jeg er dermed sertifisert bedreviter, skulle jeg mene), så vil jeg bare si at det slett ikke er bare en spøk med poster-sessions heller.
Tenk deg selv: To ganger to timer på såre ben uten muligheter for å kunne sitte, ustanselig utdeling av brosjyrer og postkort med medfølgende fare for papirkutt (særlig ved ekstra ivrige (amerikanske) interesserte, som ikke lar seg hindre i å rive til seg det de vil ha uten en gang å spørre om man er forsikret først), pluss fare for påpakninger fra asiatisk mafia etter å ha famlet etter en stakkars Sør-Koreansk bibliotekrepresentants hånd, i desperat (men fullstendig mislykket) forsøk på å gi et inntrykk av å ha vært vennlig etter at de kulturelle og språklige barrierer ikke lot seg overkomme, og man ville si far vel likevel. Jeg vet ikke hva slik mafia har for priser, men jeg tør ikke tenke på hva jeg kan få for gave, dersom hun og den japaneren som ble avspist med «It was really interesting to talk to you» midt i et spørsmål spleiser.
Hvordan er Nordlys-gelé mot såre føtter?
Bare få det ut, Jørn Helge! Såre føtter har vi sympati for, og selv om jeg tror geléen gjør seg best i munnen og videre ned i magen; bare en måte å finne det ut på: smør på!
Legg inn en kommentar