Flere ord

Inger Christensen heter den danske dikteren som sier at:

cikaderne findes
cikorie, chrom og citrontræer findes
cikaderne findes
cikaderne, ceder, cypres, cerebellum

Og ikke bare det. De andre bokstavene, og hele verden, egentlig, finnes/findes i diktsamlingen Alfabet (1981). Og ja, den er gjendiktet til norsk. Hvorfor det? Som bibliotekar vet jeg at dikthylla ikke er den mest brukte - i den grad folk vil ha dikt, er det noen linjer som skal passe inn i en tale. De av oss som faktisk leser dikt, kan ikke vi lese dem på de originalspråkene som vi er så heldige å forstå? Kan man til og med gå ut fra at vi ønsker det? (Jeg leste en hel liten pamflett om dette engang, som nordiskstudent. Jeg ble visst overbevist, og prøver stort sett å lese danske og svenske forfattere på deres eget språk.) Men jeg kan jo ikke strekke argumentasjonen mot oversettelse særlig langt; tenk på de tyske, franske og kinesiske poetene jeg ikke ville fått lese. Oversettelser åpner vinduer inn mot andre kulturer, gjør de ikke? Men vi må da få strekke oss litt, så vi fremdeles kan forstå nabospråkene våre! Mine beste dikt er de som jeg har måttet streve litt med, lese meg inn i, lese flere ganger. Enten de er skrevet på norsk eller svensk eller dansk. Også har jeg jo ordbøkene mine, da! Hm. Nei til gjendikting/oversettelse av svensk og dansk (og nynorsk, for den saks skyld, og dialekt!!!) poesi til bokmål!

Ordene finnes, språket finnes, og nyansene, nyansene finnes.