Rystet&rørt
Ærlig talt, da jeg glad og fornøyd bestemte meg for å se Million dollar baby i kveld, var det for å få en klassisk deilig søndagsfilm av typen "dårlig bokser blir bedre og bedre og vinner til slutt". Huff. Huff.
"They can't fire me. I have rearranged the main index, and the secret dies with me."
Ærlig talt, da jeg glad og fornøyd bestemte meg for å se Million dollar baby i kveld, var det for å få en klassisk deilig søndagsfilm av typen "dårlig bokser blir bedre og bedre og vinner til slutt". Huff. Huff.
katalogisert av Mari den 1.5.05
4 kommentarer:
Heter det bokse-film, bokserfilm, boksefilm... ??
Og hvorfor skal det gå dårlig i den eneste filmen (jeg vet om, og jeg vet ikke mye om bokserfilmer, men har sett noen) med hovedpersonen, når det er ei jente? (Ups, der røpet jeg det eneste overraskelsesmomentet som finnes i filmen.) Den fulgte jo ellers alle formler som overhode kan oppdrives i sjangeren "bokserfilm". Jeg blei rett og slett nedstemt av å se den, for jeg ville at det skulle gå bra og siden det ikke gjorde det, ble filmen ganske bra. Men jeg tror nok Clintern fikk den Oscaren fordi han begynner å bli gammel og folk ble overrasket over at han faktisk fortsatt klarer å gjøre et stykke arbeid.
Og så ble jeg rystet over at det finnes folk som slår til hverandre og kaller det sport. Jeg hadde nemlig glemt det. Jeg vet det; jeg er en pyse.
Ellers var filmen ganske lang og *gjeeeeeeesp* det merkes idag...
Forresten - en ting til:
Fytti for en tøff dame!!
Det mangla ikke på ståpåvilje der, nei.
Det gikk til gjengjeld bra med Meg Ryan i fjorårets boksefilm, da. Den var mer etter mitt klisjehjerte! Hun var riktignok ikke bokser, men manager - like tøft i et mannsdominert miljø osv osv. En riktig søndagsfilm!
Legg inn en kommentar