Weeding
Jeg tror det er det det heter på engelsk, weeding. Å kassere, altså. Det er iallfall et fint ord! Anita og jeg er i Øksfjord og får boltre oss med å kaste bøker på Loppa bibliotek. Nå har Anita herjet på tegneseriehylla (og tatt ut to meter Donald, Asterix og andre fillete figurer), mens jeg har fått hjelp av Mikromarc til å lage en kasseringsrapport. Det kommer en kjempelang liste nå over bøker som ikke har vært lånt ut på fem år, så jeg er veldig spent på om den stemmer! Hvis ja kan vi jo bare rive ut bøker fra hyllene. Jeg husker da jeg kasserte min første bok, da var jeg bibliotekstudent og måtte hive en gammel årbok (av typen "vi tar vare på de tre siste årgangene", og sikkert også av typen kjedelig!). Det gjorde vondt! Jeg har blitt litt tøffere siden da. Folk har en pussig sterk respekt for det å hive bøker, enten de leser selv eller ei. Det er liksom formen bok som ikke skal kastes, hva innholdet er kan det være det samme med. Billettmannen på båten vi tok hit i går, grøsset da han hørte hva vi skulle.
21 kommentarer:
Kassasjonskonsulentar er gode å ha! Eg meiner: å få hit nokon som ikkje har kjensler for bøkene i det heile må vera utruleg bra.
Jepp, nå har vi hatt det moro! Skrivern gikk varm, stakkar, 234 siders kasseringsrapport for voksenbøkene- med 50 titler på hver side! Rask hoderegning, mumle-mumle... Vi har rast gjennom 80 av dem, stakkars May Bodil må fullføre verket, men kan nok tjene noen kroner på boksalg.
All ære til weederne, og jeg mener intenst at de aller fleste biliotek bør ha nullvekst i bestand, eller endog kassere mer enn innkjøp.
Men jeg tror ikke "5 år på hylla" er noe godt kvantitativt mål i små bibliotek, hvor utlånet er lavt, og derav kanskje litt tilfeldig.
Hos meg kasserer vi definerte prosentandeler av fastsatte årganger. F.eks. 75% av all prosa utgitt 1985-90; eller 60% av alle q-bøker utgitt før 1995.
Det er mange gode tips å få her, skjønar eg! Eg har litt sansen for årgangsmetodikken, men for eit mellomstort bibliotek som oss blir det ganske vanskeleg.
Hos oss vil 5-årsregelen fungere ganske bra - vi har utlånsdata frå 1997, så då har vi eit godt grunnlag for å finne ut om bøkene faktisk er lånte ut...
Men eit anna spørsmål: kva meiner de at eit mellomstort bibliotek bør gjera i høve til magasin?? Vi har eit opi magasin, der "gamle" bøker står. Nasjonalbiblioteket har fått velje og vrake, slik at dei har fått sitt. Min tese er at vi er eit folkebibliotek, ikkje eit museum. Mao: 90% av magasinet bør kastast ;-) Her er eit katalogsøk på magasin, så ser de kva eg snakkar om! Magasin Sør-Varanger
Enig med Vidar, kast, kast! Og derfor har jeg også sansen for "5 år på hylla", som et utgangspunkt, vel og merke. Mange bøker ble stående, tross manglende utlån. Andre kastet vi med lett hjerte, selv om de ikke stod i rapporten.
Kan hende vi skal gjera som dei gjer på engelsk? Kalle dei for "lukarar" ("lukere" på sidemålet)? Det er trass alt ugras som må ryddast ut for at dei rette bøkene skal få plassen dei fortener.
Kasseringsprinsipper er spennende- husker jeg hadde moro av det på skolen. Men dessverre av jobbene vi (jeg?) ikke prioriterer høyt nok. Vi holdt på med noe kvadratrotregning, husker jeg, jeg var endog oppe i kassering til eksamen. Jeg tror ikke vi kastet noen perler i Loppa (vel, ingen objektive perler, jf Bloom & co), og Bjørnstjerne Bjørnson overlevde tross fast hylleplass i mange år. Nå skal det sies at det ikke har vært kassert der på årevis, så derfor ble det mye nå- drømmen er jo å hive like mye som vi kjøper. For meg som ikke har fått kassere noe særlig på egen arbeidsplass, var det topp!
hehe, eg hugsar den eksamenen ja...eg gjorde det faktisk ganske bra, men teori og praksis er to ulike ting. Og Tilgængelighed og græsning var no litt gamalmodig...
Jeg er midt inni kassering selv. Det er gøy. Jeg er jo alltid så statistisk av meg, så jeg lager lange regler for meg selv med et dusin paragrafer av typen hvis - så... Det kjipe er at BIBSYS gir data bare for de siste to kalenderår, inkl. inneværende. Altså har jeg data for siste 17 mnd. og det er litt lite syns jeg.
Når det gjelder magasin, mener jeg at man skal tenke seg godt om og finn eut hva man bruker det til. Innen en gruppe biblioteker (f.eks. BIBSYS-bibliotekene eller fob. i Finnmark) kan man jo skjele litt til hva de andre har og utfylle hverande som små desentraliserte minidepotbiblioteker, men ellers mener jeg at kun lokalt relevant litteratur bør magasineres utover bøkenes "utlånslevetid".
Hvis man har ei god bok som ser gammel ut, kan man kjøpe en nyere utgave slik at lånerne gidder å låne den. Å ta vare på slitne Bjørnsonbøker er en fornærmelse mot Bjønson. Nåja. Kanskje.
Kunne vært interessant å høre hva slags samarbeid man har mht. lokalavisene rundtomkring?
Enig i ditt siste poeng, og jeg kan glede deg med at Bjørnson og de andre stygge (beklager, men det var den brutale sannheten) gamlingene nå er merket med "erstattes med nye eksemplarer". En annen ting er jo at mediebudsjettene er begrensa. Noe samarbeid om lokalaviser kjenner ikke jeg til- fylkesbiblioteket kjøper lokalavisene på mikrofilm, det er i så fall vårt bidrag til samarbeidet.
HVAH!! Betyr det at du ikke er enig i de andre poengene??!!
;-)
I beste "Tilgængelighet og græsning"-stil laget jeg en gang en formel for hvor mange eksemplarer men bør ha. Stikkordet er liksom dekning her. Hvis man med to eksemplarer kan forvente å ha minst et eks på hylla 95% av tiden, har man 95% dekning. Brukeren kan altså være 95% sikker på at vi har boka tilgængelig til enhver tid. Jeg fant ut at det er enorm forskjell på å ha ett og å ha to eks. (BOMBE, hehe...)
Skal si vi traff et hjertebarn, Ole David, du har uante sider. Men jeg kan bekrefte at Bjørnson har merkelapp med "kjøpes ny". Ekstra deilig å tenke på at det er slitne spenningsromaner som skal finansiere nyinnkjøpene ved boksalg.
Og så må jeg bare si at Bjørnson er kjedelig og jeg skjønner ikke hvorfor mannen fikk nobelprisen. Men Mari sier han skriver vakre dikt.
"Krypet i sand- veie jo bygge det kan!" Trenger jeg si mer? Salme II. I en lang rekke vakre dikt. Mmm. Tro om ikke han står bak Blåmann Blåmann bukken min også? (Fra dypet av et vinglass sier jeg dette.)
Det vinglaset såg du ganske djupt i ja...
Bjørnson ville ikkje røre språket "Blåmann, Blåmann bukken min" er skrivi på med eldtong. Det var nemleg landsmål. Meisteren bak det diktet er sjølvsagt Aasmund Olavsson Vinje!
Mari treng verkeleg den turen på Folkekulturfestivalen...
Kva har forresten skjedd med sida vår???
Dette er rett og slett eit av dei venaste dikta eg veit!
Blåmann
Blåmann, Blåmann, bukken min,
tenk på vesle guten din!
Bjørnen med sin lodne fell
kan deg taka seint i kveld.
Gamle Lykle, moder di,
seint kom heim med bjølla si.
Så ikring seg ho mund' sjå,
liksom der var fåre på.
Det såg ut som der var naud,
kanskje no du ligger daud.
Tidt du dansa kringom meg,
mangt eg rødde då med deg.
Når eg låg som blind og dauv,
grov du på meg med di klauv;
ja, du ville vekkja meg
opp til leiken din med deg.
Du var sprek og glad og god,
all mi ros du vel forstod.
Tidt du veit eg sa til deg:
"Han veit meir enn mata seg."
Blåmann, Blåmann, svar meg no,
mekra med ditt kjende ljod!
Ikkje enno, Blåmann min,
må du døy frå guten din.
Mari sipper og Anita sørger for at hun får fri til å delta på festivalen.
Og Vidar har rom i herberget, med ei skulder å gråte på etter sterke opplevingar...
Toppers, nå har du sagt det! Jeg har sjekka flybilletter allerede, tror jeg kommer torsdag kveld så jeg får med meg joikekurset fredag:)
Særs bra!
Legg inn en kommentar