Kassering
Kassering er ei hjartesak for denne bloggen - og det er det tydelegvis for Troms fylkesbibliotek òg! Der finn du ein særs bra artikkel om kvifor og korleis kassere! Hurra for Aud!
"They can't fire me. I have rearranged the main index, and the secret dies with me."
Kassering er ei hjartesak for denne bloggen - og det er det tydelegvis for Troms fylkesbibliotek òg! Der finn du ein særs bra artikkel om kvifor og korleis kassere! Hurra for Aud!
Korleis tenkjer ABM-Utvikling? Det må ein nesten spørje seg om. Eg er så naiv at eg framleis har ein draum om at prosjekt er ein arbeidsmåte med to ulike mål for auga: 1) Utføre ei spesiell oppgåve som er avgrensa i tid, rom og økonomi. Eit døme: bygging av hus, ominnreiing av eit bibliotek - slike ting. 2) Prøve ut ei driftsordning/arbeidsmåte for å vurdere om dette er noko ein skal satse på i den vidare drifta.
I Finnmark og Sør-Varanger har vi dei siste tre åra hatt eit prosjekt etter modell 2: vi har i ein prosjektperiode stått ansvarleg for formidling av russisk litteratur og informasjon. Fyrst og fremst i dei to nørdste fylka, men vi har òg levert fjernlån og funni informasjon til bibliotek over heile landet.
For å seie det enkelt: prosjektet har vori ein suksess. Med god kontakt med våre russiske kollegaer og bokhandlarar i Murmansk og Nikel har vi kunna levert tenester til litteraturhungrige russarar i Noreg og andre som er interesserte i russisk språk og kultur særs effektivt og oppdatert, minst like bra som Det fleirspråklege biblioteket gjorde tidlegare. Vi får fantastiske tilbakemeldingar frå brukarane i Finnmark og Troms!
Diverre kan det vera slutt frå 1. april. ABM vil nemleg ikkje støtte eit nytt prosjekt, samstundes som dei ikkje vil lyfte ein finger for å skaffe driftsmidlar før 2007. Då skal nemleg den heilage Bibliotekutgreiinga setjast ut i livet. Problemet er berre at medan graset veks, døyr kua. For ABM spelar det tydelegvis inga rolle kva Stortinget har vedteki (krav om utgreiing om norsk-russisk bibliotek- og informasjonssenter i Kirkenes), eller at vi faktisk kan misse kompetanse medan ABM sit og vurderer kva dei skal meine om det som blir sendt til Kultur- og kyrkjedepartementet som så skal sende det til Stortinget som så skal gjera vedtak. Eg blir provosert.
Det finst ljospunkt òg då. Våre vener i Barentssekretariatet er med, og Barentsinstituttet er ein ny medspelar som vi har store voner for. Eg må òg seie at det vermde særs mykje at våre vener ved DFB òg ser kva vi held på med, og at dei stør ein tanke om at vi skal levere russiskspråkleg litteratur til Nord-Noreg og Trøndelag. Dei einaste som ikkje vil sjå oss er tydelegvis ABM.
Eg vil ynskje dei god betring.
Og da mener jeg MENNESKEhud!
I amerikanske biblioteker er det visstnok funnet flere bøker som er bundet inn i menneskehud. I det private biblioteket The Boston Athenaeum har de et eksemplar av "George Waltons memoarer", en landeveisrøver som etter sin død fikk sin egen hud rundt memoarene sine. Boken ble da gitt til et av hans ofre, som ga det videre til biblioteket. En som heter Laura Hartman har skrevet avhandling om emnet, og mener dette ikke var uvanlig praksis i tidligere tider. Ekkelt? Spennende?
Mer kan leses i artikkelen Døde mennesker i bokhylla (der har vi krimtittel!) fra forskning.no
Mens hustakene flyr i Hammerfest, har to tapre bibliotekarer søkt ly i Øksfjord. Vi forbereder kveldens bokkafé, og morgendagens datakurs. Aller mest spennende er dette: Kommer vi oss hjem herfra? Eller er vi blåst hit en gang for alle? Vi syntes vi så et tomt hus, så vi tror det er plass til oss her. Og som enhver kan se av bildeshowet, her er det både kake og jobb, som seg hør og bør. May Bodil serverer!
| www.flickr.com |
En heltinne styrer sitt eget liv og konfronterer sine egne grenser. Hun står i konflikter, hun tar ansvar, og ser sin egen svakhet. Kan en heltinne være "kjempeselvsentrert", eller må en heltinne være en omsorgsperson?
Programmet Ordfront i NRK P2 pensjonerte søndag Pippi og Nancy, og har innsatt Dina som ny ungdomslitteraturheltinne. Danske Lene Kaaberbøl har skrevet Skammarserien på fire bøker, i Norge utgitt på Samlaget. ("Den eneste nynorskboka på utlånstoppen", sier NRKs bibliotekar). Bøkene om Skammarens dotter har holdt meg og mange av mine venner våkne om natta - for de er av den deilige sorten som bare må leses i ett strekk. Dina, som har spesielle evner som gjør at hun kan se inn i andres øyne og se hva de har å skamme seg over, er et barn som vikles inn i en kamp mot den brutale herskeren Drakan. Hun er modig, redd, sta, og rettferdig. Blant heltinnene hun danker ut, er Sofie (nettopp, fra Sofies verden - hallo, har hun noengang vært i nærheten av å være en helt for noen???) og Hermine (fra Potter, joa, jeg har nå aldri tenkt på henne som en heltinne, selv om hun er tøff og modig hun og). Den spennende diskusjonen om nye heltinner i ungdomslitteraturen kan høres på nettradio de tre neste ukene, og Skammarserien kan naturligvis lånes på biblioteket.
Innimellom høyhus og portaler, nasjonale lånekort og kataloger, finnes også pustehull. Bibliotekarinspirert kunst til å klikke seg rundt i, her er det mye å oppdage! Billedkunstneren Beathe C. Rønning har laget dette verket, og det er nesten så julefreden kan senke seg: 10 % borger - 10 % citizen