"They can't fire me. I have rearranged the main index, and the secret dies with me."
Noen bibliotekarer i sivil var så tankeløse å melde seg på et nettstudium i webdesign. Det var i og for seg gøy i vinter, men i morgen er det eksamen. Det pussige er at den er skriftlig. Papir, penn og gjennomslag. Vi sleper oss nå gjennom en seig seig myr av rare ord. Og gleder oss til denne tiden i morgen. Da er vi fri.
Denne nettutstillingen var hyggelig: Secondhandstory har bilder av mange fortapte kosedyr som er funnet på loppemarked og Fretex, og etterlyser eierne deres. Noen har allerede meldt seg, og forteller historien om dyret. Jeg fant ingen av mine, enda jeg stort sett bodde i Tromsø (ser ut som alle dyrene er samlet der) i min beste kosedyralder. Men jeg sender en tanke til alle de gamle vennene jeg har gitt bort. Dårlig gjort? Jeg vet ikke. De som virkelig har betydd noe spesielt for meg, Storebamse og Frionor, har jeg fremdeles. Men jeg har hatt mange myke og sikkert snille dyr som likevel aldri har boret seg helt inn i hjertet mitt. Og noen som var viktige en stund, men som hadde et annet endelig mål. Håper de alle fant noen som var glade i dem til slutt!
Finnmarksbibliotekarane gjev seg aldri - no med ny blogg...
Eg har sett opp ein blogg for bokmeldingar, som eg gjerne vil ha attendespel på. Ein god idé?
Sjå Bokmeldingar frå Finnmark.
Framleis god påske!
Hurra! Vidar Lund er valgt inn i hovedstyret til NBF! Gratulerer og lykke til, Vidar, med arbeidet der - vi er mange som har tro på at du vil gjøre en god jobb.
Første del av torsdagen var jeg så heldig å få med meg Fagforum for bibliotekarene i videregående skoler i Finnmark. Alltid nyttig og hyggelig! Og topp å se så mange finnmarkinger på bibliotekmøte.
Men jeg må innrømme at jeg ikke syns de faglige seminarene var til å gjøre rundkast av. Mulig jeg valgte de minst spennende foredragene, hørte at Per Inge Torkelsen var festelig.
Og jeg klarer ikke å dy meg: Før festmiddagen ble det takket høylytt og ærbødigst til alle leverandørene som var med å SPONSE bibliotekmøte. Klapp! Klapp! Med debatten om USA-bøkene friskt i minne, ble jeg lettere lattermild. Det er tydeligvis greit å bli sponsa, så lenge der er av "våre egne" og ikke av de "over there"... Ja, ja --
Bibliotekmøte var ihvertfall vellykket, med hyggelige kolleger som man kan diskutere faglig og ufaglig med. Det er alltid like trivelig og nyttig - verdt hele turen, faktisk! Og jeg er tilbake i Hammerfest med påfyll og nytt arbeidsmot.
Takk for flotte dager i herlige Trondheim - filmfestivalen påfølgende helg var forresten storartet!
Kassering er ei hjartesak for denne bloggen - og det er det tydelegvis for Troms fylkesbibliotek òg! Der finn du ein særs bra artikkel om kvifor og korleis kassere! Hurra for Aud!
Korleis tenkjer ABM-Utvikling? Det må ein nesten spørje seg om. Eg er så naiv at eg framleis har ein draum om at prosjekt er ein arbeidsmåte med to ulike mål for auga: 1) Utføre ei spesiell oppgåve som er avgrensa i tid, rom og økonomi. Eit døme: bygging av hus, ominnreiing av eit bibliotek - slike ting. 2) Prøve ut ei driftsordning/arbeidsmåte for å vurdere om dette er noko ein skal satse på i den vidare drifta.
I Finnmark og Sør-Varanger har vi dei siste tre åra hatt eit prosjekt etter modell 2: vi har i ein prosjektperiode stått ansvarleg for formidling av russisk litteratur og informasjon. Fyrst og fremst i dei to nørdste fylka, men vi har òg levert fjernlån og funni informasjon til bibliotek over heile landet.
For å seie det enkelt: prosjektet har vori ein suksess. Med god kontakt med våre russiske kollegaer og bokhandlarar i Murmansk og Nikel har vi kunna levert tenester til litteraturhungrige russarar i Noreg og andre som er interesserte i russisk språk og kultur særs effektivt og oppdatert, minst like bra som Det fleirspråklege biblioteket gjorde tidlegare. Vi får fantastiske tilbakemeldingar frå brukarane i Finnmark og Troms!
Diverre kan det vera slutt frå 1. april. ABM vil nemleg ikkje støtte eit nytt prosjekt, samstundes som dei ikkje vil lyfte ein finger for å skaffe driftsmidlar før 2007. Då skal nemleg den heilage Bibliotekutgreiinga setjast ut i livet. Problemet er berre at medan graset veks, døyr kua. For ABM spelar det tydelegvis inga rolle kva Stortinget har vedteki (krav om utgreiing om norsk-russisk bibliotek- og informasjonssenter i Kirkenes), eller at vi faktisk kan misse kompetanse medan ABM sit og vurderer kva dei skal meine om det som blir sendt til Kultur- og kyrkjedepartementet som så skal sende det til Stortinget som så skal gjera vedtak. Eg blir provosert.
Det finst ljospunkt òg då. Våre vener i Barentssekretariatet er med, og Barentsinstituttet er ein ny medspelar som vi har store voner for. Eg må òg seie at det vermde særs mykje at våre vener ved DFB òg ser kva vi held på med, og at dei stør ein tanke om at vi skal levere russiskspråkleg litteratur til Nord-Noreg og Trøndelag. Dei einaste som ikkje vil sjå oss er tydelegvis ABM.
Eg vil ynskje dei god betring.
Og da mener jeg MENNESKEhud!
I amerikanske biblioteker er det visstnok funnet flere bøker som er bundet inn i menneskehud. I det private biblioteket The Boston Athenaeum har de et eksemplar av "George Waltons memoarer", en landeveisrøver som etter sin død fikk sin egen hud rundt memoarene sine. Boken ble da gitt til et av hans ofre, som ga det videre til biblioteket. En som heter Laura Hartman har skrevet avhandling om emnet, og mener dette ikke var uvanlig praksis i tidligere tider. Ekkelt? Spennende?
Mer kan leses i artikkelen Døde mennesker i bokhylla (der har vi krimtittel!) fra forskning.no